Emosjonell søppelkasse

Jeg har prøvd å lage en sang lenge nå. Misforstå meg rett; det er ikke det at jeg aldri har skrevet en sang før, men jeg har lenge slitt med å skrive akkurat denne. Nå som jeg føler meg ferdig vet jeg faen ikke om jeg liker den engang, og akkurat det er utrolig frustrerende. Jeg er uansett nødt til å få den vekk fra papiret mitt, og legge den et annet sted slik at jeg kan begynne på noe annet. Det høres utrolig pretensiøst ut merker jeg, men på akkurat dette med skriving er jeg rimelig sær. Uansett: teksten følger. Ikke kommenter, vær så snill.

-------

- I heard you begging the moon not to waste it's light on you -

Would you rather collect emptyness
than carry around that blue?
There is no trace of flowers here
all never blooming moods
When you light a cigarette
you allways fire up with stones
thinking if you kill it's glow
the ashes ignite your ghosts

You say: "Now I pay my dues"
tell nobody what you owe
I figure thats between
god and you to know
when it's time to fall asleep
you don't dear to dream
to rest away such precious time
cause ghosts to re-appear

-------